Category: Uncategorized

2

Nasjonaldagferie

Etter bare to og en halv uke på skolebenken var det tid for ferie i sammenheng Kinas nasjonaldag den 1.oktober. På denne dagen for 65 år siden ble Folkerepublikken Kina opprettet etter at kommunistene vant en blodig borgerkrig mot nasjonalistene. Det er slike hendelser det blir nasjonaldag av, spesielt etter 100 humpete og turbulente år på den politiske arenaen. Nasjonaldag i Kina innebærer likevel ikke parader og ekstrem flagging som vi ser i Norge, men for folk flest betyr dagen en uke fri fra både skole og jobb. Jeg har alltid tenkt på ferie som utelukkende positivt, og positivt ser jeg...

0

En sjø av skyer

Etter å ha bodd snart to år i lille, sunnmørsalpebefengte Ørstavik, har det vært uungåelig å utvikle en forkjærlighet for fjellet. I løpet av tiden på folkehøgskolen har mange en topp blitt besteget, og gode turopplevelser med skyhøy kvikklunsj-faktor har ikke akkurat vært mangelvare. Sunnmørsalpene er definitivt av en kaliber som høster komparativer, og kanskje til og med et superlativ eller to, men det er likevel ingen tvil om at Huangshan, eller de såkalte Gule Fjellene, får selv fjellheimen i Ørstavik til å blekne. Helt sør i den nokså fattige Anhui-provinsen i det østlige Kina finner vi fjellene som går...

0

Ved verdens ende

Før østerrikeren Joseph Rock dro på en sponset tur til Kina på begynnelsen av 1920-tallet for å samle inn planter til medisinsk forskning, var Lijiang og det såkalte Naxi-folket fullstendig ukjent for den vestlige verden. Med tanke på stedets lokalisering i periferien av Kina på et høgplatå 2300 meter over havet, er det kanskje ikke spesielt rart eller oppsiktsvekkende. Den plumpe østerrikerens ankomst til området i 1922 skulle likevel gjøre Naxi-folket til et av datidens mest kjente kinesiske minoritetsfolk i vesten. Rocks umiddelbare interesse for Lijiang og Naxi-kulturen ledet til et opphold som skulle vare i hele 27 år, før...

1

Byen med evig vår

I Norge er vi kanskje skjemt bort på fjell, vakker natur, materielle goder, penger og sort gull, men når det kommer til sol og varme, er saken en helt annen. Det er ikke mange dager i løpet av et år der shortsen og hawaiiskjorta, for den som måtte bruke sånt, er på, og blendahvit er gjennomsnittsnordmannen stort sett hele året. Et ekstra tilskudd av D-vitamin hadde helt sikkert ikke gjort meg eller andre i det norske land vondt, og det er ikke akkurat rart at solsultne nordmenn benytter feriedagene til å dra til varmere strøk i typisk charterfeberstil. For å...

1

På landeveien i Yangshuo

Som vaskemaskinen på midten av 1900-tallet i Norge, er bilen et sterkt statussymbol i dagens Kina. Gjennomsnittskineseren får stadig feitere lommebok, og det stadig økende antallet biler på kinesiske veier (og den ekstreme luftforurensningen i mange byer) vitner om hva en del av pengene går til. Av alle fremkomstmidler er det likevel sykkelen, og ikke bilen, som folk flest forbinder med Kina (noe også Katie Melua får frem i sangen “Nine million bicycles”). Kina er og forblir sykkelnasjonen fremfor noen andre, og hva passer vel da bedre enn å utforske og sondere forholdene på ekte kinesisk vis, sittende på et...

0

Jeg vil ha en liten hund – på tallerkenen

Mat, mat og atter mat. Er det en ting som er sikkert så er det at jeg ikke sulter i hjel her i Midtens Rike. Vi dytter i oss frokoster, lunsjer, mellommåltider bestående av kinesiske rariteter i fancy innpakning som oftest sier fint lite om innholdet, og overdådige middager der hele klassen er samlet ved det runde bordet som er så typisk Kina. Nudler, både kokte og friterte, dampkokt brød, dumplings, vårruller, kinesiske pannekaker, fisk, hot pot,  kokt kjøtt, grønnsakswok, friterte boller og en uendelig rekket med annet snadder. Jeg drukner i mat, men matopplevelsene her i Kina er utelukkende...

3

Eventyret begynner – adjø Norge!

  Dagen i dag, den 27.februar 2014, er ikke som andre februardager. Snøfri, grå og traust er den kanskje, men dette er selve dagen der snuten atter vendes mot Midtens Rike. Det er ikke mer enn et år siden sist, men det har skjedd mye siden den gang, og det hele føles derfor nokså fjernt. Det er nok å nevne de siste travle ukene på folkehøgskolen og det tårevåte farvelet, en sommerferie med barna i barnehagen, og et helt nytt og begivenhetsrikt kapittel folkehøgskolen. Etterlenget gjenforening med hjertelandet står nå for tur, og de 43 dagene som skal tilbringes på...