Gjensyn med keiserbyen

Ikke mer enn 1 måned og 8 dager etter å ha sist følt den kinesiske landjorda under føttene, var det den 19.mai igjen tid for å vende snuten mot Kina. For tredje gang siden februar 2013 skulle Midtens Rike besøkes, og det er i grunn ganske så absurd. De fleste ville nok kanskje ha pekt seg uten en annen destinasjon i stedet for å returnere for et tredje besøk, men når store deler av Kina fortsatt ikke har blitt sett og opplevd, ser jeg ikke hvorfor jeg ikke skulle dra tilbake. Å få nok av dette landet er tilsynelatende umulig. Litt unikt for denne turen er at den ikke skjer i regi av skolen (Kinaklassen ved Møre Folkehøgskule), men på egenhånd! Min gode venninne, Mari, og jeg har planlagt turen selv, og det er ganske så spennende å få legge opp hele reiseruten sånn vi vil. Å reise på denne måten har sine fordeler, som for eksempel friheten til å dra hvor man vil eller til å gjøre hva man vil, men man har ikke den samme “garantien” for et solid opplegg eller sikkerheten som når man reiser i en gruppe. Alt vil kanskje ikke gå helt etter planen for oss, uventede ting kommerhelt sikkert til å skje, men det vil forhåpentligvis være opplevelser som gir verdifull erfaring!

image

Første stopp på vår 9 uker lange reise var Beijing, og etter rundt 18 timer på reisefot, hvorav 7 ble tilbrakt på den enormt spennende flyplassen i Helsinki (hvorfor vi valgte første fly mandag morgen til Finland er fortsatt en gåte..), kom vi omsider frem til Beijing – den tidligere keiserbyen og fortsatt Kinas politiske sentrum. Etter å ha besøkt Beijing to ganger tidligere, skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke hadde det beste inntrykket av hovedstaden. Grått, forurenset, for mange mennesker, et mindre definert sentrum enn det man finner i Shanghai, bygd for lavt og altfor trafikkert. En 8-felts motorvei gjennom sentrumsområdene i byen er heller ikke spesielt sjarmerende i mine øyne, men å oppleve Beijing på sommerstid, og ikke på vinterstid, bød på en by som var ganske annen. Ikke bare var byen grønnere og mer fargerik, men også klarere og med langt bedre luft enn forrige besøk. Å kunne se mer enn 100 meter foran seg var herlig, og å kunne nyte en skikkelig god utsikt over byen for første gang var utrolig!

image

Da vi allerede hadde besøkt de fleste av de mest populære turistattraksjonene i byen tidligere, som den forbudte by og himmelens tempel, fikk vi sjekket ut en hel del andre spennende steder i Beijing som gav oss et litt bredere bilde av byen. Ålreit var det også at vi fikk unngått de største hordene av turister ledet av lydfourensende guider med megafon eller speaker. Videre utover tempelbesøk, ble mesteparten av tiden tilbrakt i Hutongen (den gamle bebyggelsen i Beijing med trange gater og såkalte “courtyard houses”), og til tross for stekende varme i de trange gatene var det behagelig å vandre i rolige strøk mens man observerte lokallivet. Storby til tross, Hutongen gir deg en landsbyfølelse, og i denne boblen ser ting ut til å gå ganske så mye saktere enn i den moderne bebyggelsen. I Beijings rivende utvikling har mye av Hutongen dessverre måtte vike for å gi plass til byens stadig voksende befolkning. Det er trist at den gamle bebyggelsen som virkelig har sjel forsvinner, og at kalde, sjelelige betong- og glassbygg dukker opp. Motstanden mot rivingen er likevel stor, og forhåpentligvis får de resterende hutongene i byen bestå i langt, langt tid fremover.

image_3

Turglade som vi er bestemte vi oss på forhånd av turen for å besøke muren nok en gang, men nå skulle vi ikke bare gå på den, men også sove over i telt! Uten utstyr og manglende kunnskap om transport er det ikke lett å gjøre noe sånt på egenhånd, og vi meldte oss derfor på en tur med China Hiking som ordnet alt for oss (transport, telt og annet utstyr, mat, drikke og guide). Jeg skal ærlig innrømme at det var en viss bekymring rundt opplegget og om hvorvidt vi ville bli lurt, men opplevelsen skulle likevel vise seg å bli utelukkende god. Etter å ha møtt guiden ved en av metrostasjonene i byen, bar det avgårde til en av murens glemte og øde deler ved navn Chen Castle. Vi var veldig påpasselige med akkurat hvor på muren vi skulle gå, for det finnes deler fullstendig stappet med turister og selgere. Badaling-seksjonen skal til og med, hvis ryktene er sanne, ha en egen KFC vet foten av muren. Det er som om at bygningen på Eidsvoll skulle hatt en Mc Donalds restaurant. Sykt, vulgært og teit. Ferdig snakka.

image_8

Med oss på turen var to gutter fra Singapore, to malayer (hvorav den nokså slitsomme og intense, men morsomme, Raj), Jan (vår belgiske guide) og Erhu 二虎 (vår kinesiske guide. Oversetter du navnet direkte betyr det tiger nummer to. Naturlig nok het storebror Dahu 大虎 som da betyr stor tiger). Selskapet var upåklagelig, og kombinert med varme og fantastisk, grønt landskap var det en fin vandring. Det var kanskje stort sprik i form innad i gruppa, men alle kom seg helskinnet frem til campen og her tok vi farvel med malayene som skulle tilbake til byen. Å sitte campen på kveldstid med vin i glasset, hyggelige mennesker rundt deg og et av verdens mest imponerende byggverk ikke mer fem meter unna, var en spesiell opplevelse. Mang en historie ble utvekslet den kvelden, og både Mari og jeg har nok begge innsett at det er menneskene du møter som gjør veldig mye av reisen. Hva er en opplevelse hvis du ikke har mennesker rundt deg å dele den med?

image_7

*Etter å ha tatt nattog fredag fra Beijing, ankom vi Pingyao lørdag morgen. Hard seats på nattestid var ikke så godt, men man må ta det man får. I kveld går turen videre til Xi’an, nok en gang med tog og hard seats! Er man backpacker så er man backpacker.

 

You may also like...

1 Response

  1. Thinh says:

    Jeg leste denne artikkelen her om dagen: http://reise.bt.no/reise/Reiseguru-kritiserer-okende-reisetrend-67316.html#.U4LKbfl_uSo

    Godt å se dere følger dere er mer backpackere enn ‘flashpackere’ 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *