Tilbake til det gamle Kina

Kinesiske togstasjoner er ikke som norske togstasjoner. Hvis du synes at OsloS er strevsomt i rushtiden, kan du jo gi en av Beijings togstasjoner et forsøk. Her kan man ikke bare valse inn som man vil for å ta et tog, for billetter må du ha på forhånd, og først da kan du slippe inn på selve stasjonen etter å ha passert både billettkontroll og sikkerhetssjekk med scanning av all bagasje. Det høres kanskje ikke så problematisk ut, men når flere tusen mennesker også skal avgårde, selv nærmere midnatt, og det er et hav av mennesker ikke bare utenfor togstasjonen, men også i køen inn til stasjonen og i ALLE mulige venterom, trapper og gudene vet hva med fire vegger og tak, blir det brått vekk en noe stressende affære. Når det hele toppes med hard seat tickets på tredje klasse i en overfylt vogn der folk står oppreist hele natten for å ta seg frem, og kinesiske damer i 50-åra entrer toget rundt halv fire om morgenen og setter i gang med syklubb og festmåltid over en vannmelon, er det vanskelig ikke å bli sliten og oppgitt. Greit svette, trøtte og passe irriterte kom vi oss likevel helskinnet frem til Pingyao, og med det kunne vi legge en rett og slett kjip togopplevelse bak oss som ikke annet enn en god historie å fortelle om fra reisen. Strevet skulle heldigvis også vise seg å være vel verdt det..

image

Vest for Beijing i Shanxi-provinsen finner vi lille Pingyao som med sine 300000 innbyggere nærmest bare er å anse som en landsby etter kinesisk målestokk. Absurd for oss, men som bloggen så fint sier så bor faktisk folk flest her i verden i Kina. Pingyao er kanskje ikke av spesiell betydning for Kina i dag, men under det mandsjuriske Qing-dynastiet (1644-1911) var byen et viktig sted for handel, finans, pengetransport og kinesisk bankvesen. Ikke merkelig nok fulgte det enorm rikdom for det gamle Pingyao, men solskinnsdager varer sjeldent evig.. Fru Fortuna fant nye steder å sin kaste glans og lykke, og i dag er Pingyao lite annet enn et industrialisert høl farget grått av kullstøv. Bak denne grelle fasaden finner du likevel spor av det gamle Pingyao med vakre residenser og templer langs et virvarr av brosteinsbelagte gater, vel gjemt bak en av Kinas få gjenlevende, komplette bymurer (det er kun tre fullstendige bymurer igjen i dagens Kina). Grunnet krig og “kommunistisk redesign” (les regelrett ødeleggelse av historiske og kulturelle minner) finnes det få steder som velbevarte Pingyao igjen i Kina i dag, og nettopp derfor er byen av så spesiell og unik karakter.

image

Etter å ha tilbrakt fire dager med fullstappet program fra morgen til kveld i Beijing, var det nokså befriende å komme til rolige, avslappede og langt mindre folksomme Pingyao. Her kunne vi puste helt ut, og det var fint å vandre på brosteinen i den koselige gamlebyen med lave murhus og tradisjonelle, velbevarte bygg på alle hold. Alt innenfor bymuren var som en stor labyrint, og det gikk derfor med mye tid på å utforske havet av gater og smug både til fots og tråkkende på slitne kinesiske sykler. Ved ankomst benyttet vi oss av våre kjære internasjonale ISEC-studentkort (gull verdt på reisende fot for å få billig inngang til severdigheter) for å kjøpe en billett til rabattert pris som sikret oss inngang til alle viktige bygg i byen, og det ble derfor en hel del turer innom tradisjonelle kinesiske “courtyard houses”, bankbygg og templer. Vi vandret også på den 6 km lange bymuren, og for meg som aldri helt greide å få grep på byen, var det fint å få litt oversikt. Det skal sies at det kom til et punkt hvor vi ble nokså lei av husbesøk og den samme arkitekturen som gikk igjen og igjen hvor hen vi gikk, og det var derfor helt greit at oppholdet ikke var mer enn tre dager langt. Selgerne her var også langt mindre slitsomme enn enkelte andre steder vi har besøkt i Kina, og til en forandring kunne man faktisk vandre ned en hel gate uten å få “hello chopsticks” eller “hello beats” (for å informere eldrebølgen, beats er en type øreplugger/headset) slengt etter seg. Atmosfæren var rett og slett behagelig, og det var gull verdt å få hvile skikkelig ut før en ny etappe på tredje klasse i et fullstappet 18 vogner langt tog videre til storbyen Xi’an ventet..

image*Dårlig med bilder av oss fra denne delen av turen. Vi skal bli flinkere. Lover!

Over og ut.

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *