Kan jeg få telefonnummeret ditt?

En skoleuke, 20 undervisningstimer og noe sånt som 103 kinesiske tegn senere, er det endelig helg. Den første studieuka har definitivt ikke vært uken for å ligge på latsiden, for her har det virkelig gått unna. Vi har allerede gjennomført 3 av bokens 16 kapitler, og er med det godt på vei mot å fullføre pensum før eksamen i midten av november. Mange timer har gått med til pugging, skriving av tegn og setninger, og til å ha gode og innholdsrike samtaler med meg selv på rommet: “Hva er telefonnummeret ditt? I dag skal jeg kjøpe 28 sykler og et kart. Jeg har venner, har du?”. Situasjonskinesisk. Foreløpig er det begrensede saker, og ikke veldig mye utbytte å få av å praktisere utenfor klasserommet med mindre du faktisk skal kjøpe sykkel, vil vite noe om kinesernes omgangskrets eller spør vilt fremmede på gata om å få telefonnummeret deres og om du kan ringe dem sent på kveldstid. Det vil likevel komme seg, og det raskt. Stoffet konsumeres i rekordfart, og kravene som settes er høye. Leksene skal gjøres til hver eneste time, og det er best for deg at du har lest gjennom dagens kapittel på forhånd, ellers vil du neppe klare å besvare lærerens spørsmål på kinesisk. Får du det ikke til må du pent prøve igjen. Og igjen. Og igjen. Systemet er definitivt annerledes enn i Norge, for her vil ikke læreren gi deg et klapp på skulderen og et “det var nesten riktig”, eller et “du er inne på noe”, selv om du er totalt på villspor. Tar du feil får du høre det, og røde pennestreker er det flust av. Det er uvant, og jeg skal ærlig innrømme at det også er tidvis ubehagelig å stå foran klassen mens du gjentar et ord eller en setning til perfeksjon er oppnådd. Jeg tror likevel det er bra, for man kvier seg gjerne for å prate et fremmed språk. Litt tvang og harde metoder må kanskje til, og systemet er det uansett fint lite du kan gjøre noe med.

Når vinden blåser, bøyer gresset seg.
– Confucius

DSC_0159

Ikke bare kan jeg sitere Confucius, faderen for kinesisk tankesett, men jeg henger meg også på lokal motebølge med kinesisk sombrero. Det er hva jeg kaller integrering.

-Michael

You may also like...

2 Responses

  1. Fartein says:

    Skikkelig stilig! Ser fram til å lese meir om ditt eventyr i Kina. Stå på og lykke til, Michael!

  2. Jannicke Midtsand says:

    Hei, Micha!
    Høres ut som du er kommet i gang da, virker ganske strengt og hektisk, men så er det jo også det vi forventer av Kina! Disiplin og gode resultater! Er det noen som klarer dette, så er det deg! (flashcard-kongen) Kos deg masse, snakkes snart! 😉

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *