Sykkeltyvslubbert

Tre uker og en dag, men ikke lenger enn det, skulle jeg få lov til å eie sykkel her i Kina. At noen skulle ha lyst på min svarte Shinyinjen-sykkel som kostet så mye som 240 kroner, og som begynte å ruste allerede etter en uke, sliter jeg likevel litt med å forstå. Det faktum at sykkelparken på campus for det meste består av gamle rustholker, og valgalternativene for sykler du kan “låne uten å spørre” står mellom stygg eller styggere, forklarer vel hvorfor akkurat min ble tatt. Irriterende er det iallefall, spesielt når man alltid har vært påpasselig med å låse sykkelen og parkere der det er vakter tilstede. At sykkelen din blir stjålet minst en gang virker nesten å være og forvente her, men jeg skulle likevel gjerne ha vært sykkeleier litt lenger enn bare tre ukers tid. Kanskje ikke lås er preventivt for å hindre listige, kinesiske sykkelrøverslubberter, men heller å anskaffe seg det styggeste og mest rustne fremkomstmiddelet som ingen andre har lyst til “å låne”. Sykkelen min er nok borte for godt, men om jeg tilfeldigvis skulle se tjuvradden sykle rundt på min vakre Shinyinjen, er sannsynligheten stor for at jeg stikker kjepper i hjulene på han/henne. Innkjøp av ny sykkel lar foreløpig vente på seg, men det skjer nok før eller siden, og da får vi se om jeg klarer å sette ny high score for lengde på sykkeleierskap i Kina.

Mao Fudan-2Formann Mao lyser opp veien mot kunnskap ved en av universitetets hovedinnganger. Et nokså populært sted på campus hvor folk stopper og tar bilder.

Videre utover tap av sykkel, mobiltelefonreparasjon etter at Iphone-batteriet døde og høstforkjølelse, går ting egentlig veldig bra her i Orientens Perle, og det skjer til stadighet ålreite ting, både med klassekamerater og lokale innvånere. Mest interessant er at jeg har begynt å ro for Fudan Universitetes dragebåtlag, og det kjennes bra å ha en arena der jeg får trent, praktisert noe realt kinesisk og lettere kan komme i kontakt med kinesiske studenter. Mange her i Kina er nokså blyge, og kanskje litt nølende med å ta det første steget, og da er det perfekt å ha en ramme som åpner for kontakt. Litt interessant er at dragebåtlaget ikke har sin egen dragebåt, ei heller et sted der det egner seg å ro en dragebåt, og når vi trener sitter vi derfor på små krakker ved bassengkanten og padler. Muligheten byr seg nok likevel før eller siden, for det svirrer rykter om en slags konkurranse i november, og der skal vi jo selvfølgelig stikke av med seieren. 加油, jiayou! Heia (bokstavelig talt å helle olje)!

Under følger en video av et dragebåtrace, og noen bilder som kan gi et lite inntrykk av campus.

You may also like...

4 Responses

  1. sq says:

    Jeg mistet i snitt en sykkel pr. år når jeg gikk på universitetet, men trøsten var at alle var second hand bicycles.

  2. sq says:

    Campus ser bra ut, blå himmel i Orientens Perle. 🙂 Lykke til videre med studiene i Kina.

  3. Jannicke Midtsand says:

    Så spennende! Håpe æ får sjå dæ i action en gang 😉 klems!

  4. Tord says:

    sykkellåsen min er dyrere enn sykkelen din! keep writing, det er gøy å lese 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *