Kulturmøte

Etter nærmere et halvt år i Shanghai kan en tur tilbake til hjemlandet virkelig få deg til å kjenne litt ekstra på de mange forskjellene mellom Norge og Kina. Det er nok kanskje sånn at mennesker som befinner seg på samme sted over lengre tid, kjører seg selv fast i et spor der vane gjør seg gjeldende, og observasjonene av omgivelsene blir betydelig færre. Med tiden har øynene mine gradvis lukket seg for folk som sniker i køen på T-banen, og ørene litt etter litt blokkert lyden fra kinesere som i all offentlighet snakker farlig høyt i telefonen. Av de gamle, kinesiske tantene som daglig danser i den lokale parken på kveldstid, smiler jeg riktignok fortsatt like bredt. Det er uungåelig. Et tre uker langt opphold i Norge skulle likevel bli min reminisens og bevisstgjøring om at det finnes en annen virkelighet enn den her i Shanghai. Rett og slett en kjærkommen og sunn pause. Nå som jeg er tilbake i Kina er jeg igjen på vei inn i det samme, gamle sporet der jeg “blender” stadig mer inn. Før den tid kan jeg likevel se med øynene til en som fortsatt har observasjonsevnen noenlunde inntakt, og da er det ikke så dumt å skrible litt.
Kultur
Å vandre inn i en kinesisk bakgate er som å tre inn i en annen verden. Overraskelsene som venter er mange.

Man trenger neppe å være rakettforsker eller antropolog for å slå fast at det er et hav som skiller Norge og Kina kulturelt fra hverandre. Som fersking i orienten er det mye man må venne seg til, og man kan nevne mange rent overfladiske ting som at de lokale matvanene ikke innebærer brød til frokost, at gaffel og kniv er erstattet med spisepinner, at det er folk overalt, eller at køkultur tidvis ser ut til å være et ukjent fenomen. For mange som kommer til Kina, spesielt førstegangsbesøkende, kan nok denne “overflatekulturen” være mer enn overveldende nok. Ja, det finnes mye som kan fascinere, men også nok av det som kan både irritere og sjokkere. “Borte bra, men hjemme best” vil turisten si, for så å ta med seg minner om feriemage, intense pruteseanser, kamelfrierer og nesten påkjørsler i trafikken tilbake til hjemlandet. For den som er bosatt i o store utland er det ikke fullt så enkelt. Det som er ferieminner for deg, er nemlig hverdag for meg, og det på godt og vondt.

Beijing 3-3 Chengdu 2-5
Beijing 1  Wudangshan-4
Med en historie på mer enn 5000 år er den kinesiske kulturen dyp, intrikat og komplisert. 

Til tross for at jeg gradvis venner meg til kinalivets gang, er det dager der Shanghai, kultur, kinesiske vaner og generelt hele pakka med merkelappen “Kina”, ikke er annet enn et stort ork. Noen ganger er mottaggeligheten rett og slett latterlig liten, viljen til å akseptere det som er annerledes borte, og ting jeg ikke forstår umulig å innfinne seg med. Det er i sånne stunder man isolerer seg på rommet, går løs på sitt lille lager av norsk melkesjokolade, og prøver, som oftest forgjeves, å logge på Facebook for litt kontakt med hjemlige trakter. En sak er å hanskes med denne nevnte “overflatekulturen”, men kultur er på mange måter litt som et isfjell. Du har en synlig del over vann, og gjerne en langt større del som lurer i mørket under havoverflaten. Mentalitet, holdning, moral og sosiale spilleregler er noe av det som utgjør denne biten av det kulturelle isfjellet. Denne delen kan man ikke se, ta eller fysisk føle på, og det er nok først når du befinner deg på et sted over lengre tid at du virkelig blir eksponert for den. Det er så mye å forstå, så mye å ta innover seg, så mange spørsmål, og det er her de største vanskene ligger. Kanskje ikke så rart med tanke på at kinesisk kultur kanskje stikkere dypere enn noen annen. Av nettopp den grunn er den også svært viktig, spesielt for en langveisfarende som vil skal lykkes med studier og jobb i Kina.

For tror du at kinesisk kultur bare er ensbetydende med spisepinner og det du så i barnefilmen Mulan, så kommer du neppe særlig langt. Sånn sett er egentlig det kulturelle isfjellet litt som det i Titanic. Klarer du ikke å se at det finnes noe mer under havoverflaten, ender skuta opp med å synke. Og det på jomfruturen. La oss nå håpe at min Kinaskjebne er litt lysere enn som så.

Michael

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *